Haute Route Hallingdal

Etappe 1: Nystølfjellet – Storefjell Hotell

Vel fremme ved bommen, ved foten av Gols høyeste topp, Nystølfjellet (1295 m.o.h), tar vi en siste sjekk av syklene og nyter den friske høyfjellsluften mens vi får på oss hjelm, sekk og annet utstyr.

Fra bommen skal vi sykle en km på grus før vi kommer til stien som fører til toppen. Stien er bratt og sykkel må skyves/bæres opp mot varden på toppen. Strevet belønnes med en storslagen 360 graders panoramautsikt, med Jotunheimen i nord og Gaustatoppen i sør. I nordvest kan man skimte dagens mål, og Hemsedals stolthet, Skogshorn (1728 m.o.h).

Når vi er klare venter det en teknisk nedkjøring på ca 5 km med et kupert mellomparti. Starten av stien er løs og bratt, men stien åpner seg og blir mer “flowy” etter det første partiet. Føler man seg usikker anbefales det å trille ned de første meterne, det blir uansett nok sti gjennom dagen.

Etter det kuperte og relativt lettsyklede mellompartiet er det teknisk flyt nedover, med utsikt over Golsfjellet. Først i høyalpint terreng, som dernest går over i småbratt sykling, hvor vi er omkranset av fjellbjørk, etter hvert som vi legger Nystølfjellet bak oss for en stund

Frem til Storefjell Hotell, og andre etappe, gjenstår det nå en kort trilletur nedover på grus, som går over i en seterveg over myrene som dekker dalbunnen på Golsfjellet. Til slutt en ikke altfor krevende klatring på grus opp til hotellet.

Etappe 2: Golsfjellet

Dagens andre etappe starter med Storefjelltoppen (1150 m.o.h) via heistraseen og alpinbakken. Det er bratt, men ikke skremmende langt. Noen vil skyve og andre vil benytte sjansen til å vise seg frem ved å tråkke til og komme til topps uten fotisett. De lure sparer på kruttet. Det er langt igjen til Hemsedal og de myke sengene på Fyri.

På toppen kan man bruke sikteskiven til å orientere seg i den storslåtte fjellheimen som omkranser Hallingdal. Skogshornsveggen i Hemsedal stikker seg ut på kortere siktlinje. Det samme gjør Hemsedals «Brudeslør», Hydnefossen, som bretter seg ut under Storehorn. Et sted bak Grytingen og Såta i vest ligger turens høyeste punkt, på 1400 m.o.h. Det er riktignok først på dag 2, når vi krysser gjennom Reinsbotnan og skuer østover mot Gol. Det er flott og storslagen utsikt her vi står, men vi må videre.

Vi starter med et kort, veldig “flowy” parti ned fra toppen, som leder oss over Flæin, som de lokale kaller alle områder med mye kjerr, myr og kratt. Fortvil ikke, partiet etter nedkjøringen er ganske lettsyklet og har god flyt et godt stykke, innen vi får noen få høydemeter motbakke før vi igjen skal ta fatt på et raskt flott nedover/bortover parti på ca 2 km, som leder oss ned til tregrensen igjen. Appelsintreet som de lokale kaller dette raske, men også litt tekniske partiet, er en klassiker blant nedkjøringene på Golsfjellet, og har levert mange brede glis.

Andre etappe nærmer seg slutten. Det som gjenstår på menyen er fin klassisk småkupert stisykling med fjellbjørk, tjern og smale bruer som ingredienser de neste 2 -3 km. Dernest kan man hvile litt på grus, og skravle litt mens vi runder Auenhaugens fot, og med det forlater Golsfjellet. Vi kjenner det alle i beina nå, og Fyris lune lounge begynner så smått å nærme seg. Ønsker man seg et fjellbad og en lengre pause er det nå man bør ta den. Flataskortjernet, som vi passerer bare etter noen minutter fra Appelsintreet, har alt et fjellvann og et sted å slappe av skal ha.

Etappe 3: Nøreli – Hemsedal

Stien som leder oss over mot Hemsedal er et 2,5 km veldig raskt og lite teknisk parti. Det er småkupert, men klarer man å holde trøkket oppe så kommer rollercoaster-følelsen brått og gledelig på. Et parti som helst skal sykles andre veien, men som har sine morsomme stunder i retningen vi sykler. Når vi kommer ut fra denne er vi på oversiden av Lykkja – et stølsområde de lokale setter høyt og mener er noe av det vakreste som finnes. Vi skal videre opp mot Nørelihovda (1035 m.o.h), og kan heller nyte utsikten fra varden der. For å komme dit er det et ikke altfor langt parti med pushbike. Er man glad i cruxing, og har trøkk i beina, er det mulig å komme hele veien opp på setet. Oppe ved varden er Skogshorn blitt dominerende, og vi ser at det ikke er langt igjen. Kun en liten kneik til innen vi får en teknisk, men rask nedkjøring. Denne er en litt småkupert flysti som avsluttes med en “rollercoaster” før vi dundrer ut på Blomeslettene over Storevatn, ca 3 km fra Varden på Nørelihovda.

Etappe 1: Reinsbotten – Hellebu

I dag starter vi med å bli fraktet nesten til toppen Reinsbotten (1370 m.o.h). Som navnet antyder skal vi også inn i villreinens rike. Reineskarvet, litt lengre vest, er det egentlige ytterpunktet for Verdensarvområdet for villreinen, men grunnet gunstige beiteområder i fjellene som strekker seg ned mot Hemsedal trekker reinen også hit.

Syklingen starter med en lang og rett grusklatring, før vi skal runde over en rygg og trille ned i Fagerdalen. Dalen bærer navnet sitt med rette, der den ligger i en naturlig gryte med noen støler her og der. Ved den innerste stølen starter stien.

Vi skal ikke klatre opp så mange høydemeter (ca 200), men noen bekker og bløte partier må påregnes. Gir du de lokale pelskledde rakkerne med horn noe godt å spise har du selskap hele veien opp.

Vel fremme åpner utsikten seg mot sør. Herfra kan vi se Nystølvarden, hvor vi startet i går, og fjellplatået vi skal forsere gjennom dagen i dag. Klyver man litt, så man får utsikten nordover også, står man midt i siktlinjen mellom to ikoniske fjell – Galdhø i nord og Gaustatoppen i sør.

Etter klatringen begynner moroa med en lengre utforkjøring. De første meterne av stien er teknisk krevende, men fra begynnelsen av flaten åpner det hele seg opp, og nå gjenstår en lang slak travers/nedkjøring på ca 4 km. Nyt utsikten og det høyalpine landskapet, men ikke glem å ha øynene på stien. Vi er i Hallingdal, hvor små og store overraskelser kommer raskere og raskere etter hvert som stien blir brattere. Når vi nærmer oss slutten krysser vi en liten elv, hvor det så venter litt flowy sykling. Vi ser Hellebu og Trettestølene nedenfor oss. Vi skal avslutte etappen med noen høydemeter på grus bort til Trettestølene.

Etappe 2: Trettestølene – Breisethovda – Tjukketjørr

Denne delen av turen er den mest teknisk krevende. Vi skal følge en travers med noen våte partier før vi kommer oss over på Breisethovda (1100 m.o.h), og ryggen som skal bære oss videre. Heldighvis er partiet som venter oss fra Breiset superraskt og ditto flowy. Rett før Tjukketjørr flater det ut, og vi må tråkke litt de siste meterne frem til grusen som skal bringe oss opp til Gaurhovd (1100 m.o.h)

Etappe 3: Gaurhovd – Syningen- Habbeset

Klassisk høyfjellssykling, med noen km på stier av blandet kvalitet, noen kneiker og crux, før vi kommer ut på et lengre grusparti og får hvilt oss litt på setet. Nå begynner vi så smått å nærme oss siste etappe, og har følgelig vært i gang lenge. Benytt sjansen til å fylle opp lagrene med nødvendig næring. Har du noe du skal ha sagt så benytt sjansen nå, for etter dette partiet her så er det ingen som har tid til å snakke før vi er på Gol.

Etter gruspartiet skal vi ta et bratt, men raskt støt på sti opp til varden på Syningen (1150 m.o.h). Her har man panoramautsikt i alle retninger. I nord ser vi bla Reinsbotten og i øst ser vi Golsfjellet og Storefjell, hvor vi var i går. Hallingskarvet troner i vest. Langt der nede i Sør aner vi også dalbunnen hvor Gol ligger. En kort teknisk nedkjøring fra Syningen bringer oss til Habbeset/Ronestølen.

Etappe 4: Ronestølen – Fagerdalen- Gol

Siste etappe er en lokal favoritt som går under navnet Softisen. Med ca 12 km og 750 netto høydemeter nedover er den en utmerket ettermiddagstur med shuttle. Når man vel er nede vanker det softis på Skysskroa, på gutta og damene. Derav navnet, altså.

Etappen starter med klassisk “All Mountain” i kupert terreng, på veldig “flowy” stier med litt teknikaliteter her og der. Vi er egentlig i et stort myr- og våtmarksområde, men vi følger en rygg hele veien, hvor vi befinner oss på mer eller mindre tørre og godt drenerte stier hele tiden. Etter noen km merker man at nedkjøringene blir lengre, at terrenget heller mer vår vei, og at det begynner å bli tettere med fjellbjørk. Vi nærmer oss Fagerdalen (950 m.o.h), og siste del av turen.

Herfra er beskrives traseen best med tre ord; nedover, nedover og nedover. Det finnes flere mulige traseer ned, som varierer i teknisk vanskelighetsgrad, og dere vil sammen med guiden bli enige om hvilket av alternativene som passer gruppen best. Felles for de alle er 750 helt uforglemmelige høydemeter på sti ned til dalbunnen og softisen i Gol sentrum.